De arresterende bildene av Frida Kahlo (1907–54) var på mange måter uttrykk for traumer. Gjennom en nesten dødelig trafikkulykke i en alder av 18 år, sviktende helse, et turbulent ekteskap, spontanabort og barnløshet, forvandlet hun plagene til revolusjonerende kunst.

I bokstavelig eller metaforisk selvportrett, ser Kahlo på betrakteren med en hissig gjenskinn, og avviser skjebnen sin som et passivt offer og snarere sammenflettende uttrykk for sin opplevelse til et hybrid real-surrealistisk levende språk: hår, røtter, årer, vinstokker , kviser og eggleder.

Mange av hennes arbeider utforsker også de kommunistiske politiske idealene som Kahlo delte med ektemannen Diego Rivera. Kunstneren beskrev maleriene sine som "den mest oppriktige og virkelige tingen jeg kunne gjøre for å uttrykke det jeg følte i og utenfor meg selv."

Denne boken introduserer Kahlos arbeid for å utforske hennes utrømmelige besluttsomhet som kunstner, og hennes betydning som maler, fem...